Sammendrag av konferansen “Rettssikkerhet og barnets beste – uforenlige hensyn?"
Målet med konferansen var ikke bare å påpeke utfordringene, men også å identifisere konkrete løsninger og reformforslag som kan bidra til å styrke rettssikkerheten for både mødre og fedre – med barnets beste som det overordnede prinsippet.
Tekst: Morten Kvam
Den 15. mars 2025 arrangerte MannsForum i samarbeid med PASG en viktig konferanse med mål om å avdekke systemiske feil i håndteringen av foreldretvister i Norge. Konferansen samlet eksperter fra juridiske, psykologiske og politiske miljøer for å belyse hvordan dagens rettssystem ofte svikter både foreldre og barn i saker om omsorg og samvær.
Gjennom en rekke foredrag og panelsamtaler ble det satt søkelys på alvorlige svakheter i systemet, inkludert hvordan falske anklager kan misbrukes som strategiske verktøy, hvordan foreldrefiendtliggjøring påvirker barn, og hvordan manglende håndheving av samværsrett bidrar til urettferdige avgjørelser. Konferansen belyste også hvordan økonomiske insentiver og strukturelle skjevheter kan føre til konflikteskalering snarere enn løsninger, samt hvordan sakkyndige vurderinger ofte har for stor makt uten nødvendige kvalitetssikringsmekanismer.
Målet med konferansen var ikke bare å påpeke utfordringene, men også å identifisere konkrete løsninger og reformforslag som kan bidra til å styrke rettssikkerheten for både mødre og fedre – med barnets beste som det overordnede prinsippet. Diskusjonene la et viktig grunnlag for videre arbeid, og konferansen fungerte som en plattform for å fremme større bevissthet rundt behovet for endringer i norsk lovgivning og rettspraksis.
Åpning av konferansen
Ole-Petter Olsen åpnet konferansen og introduserte Geir Furuseth, som fungerte som ordstyrer. Furuseth ga en grundig introduksjon til dagens tema, hvor han påpekte at rettssikkerhet og barnets beste ofte blir motstridende hensyn i foreldretvister. Han trakk linjer til flere saker hvor rettssystemet har feilet, og understreket behovet for en mer balansert tilnærming som ikke favoriserer én forelder automatisk.
Sigurd Klomsæt – Justismord og foreldretvister
Advokat Sigurd Klomsæt leverte et kraftfullt innlegg om hvordan norske domstoler har bidratt til justismord i foreldretvistsaker. Han gikk særlig i dybden på den kjente saken «Sanchez Cardenas mot Norge», som han førte for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og vant. Han beskrev hvordan norske domstoler i denne saken, og mange lignende, har gitt omsorgsrett til én forelder basert på svake eller udokumenterte påstander, uten å ta hensyn til de reelle konsekvensene for barnet.
Klomsæt belyste hvordan falske anklager om seksuelle overgrep har blitt brukt som et maktmiddel i barnefordelingssaker. Han pekte på at i mange tilfeller blir fedre anklaget for overgrep uten noen form for bevis, men at slike anklager likevel fører til at de mister samværsretten. Han trakk paralleller til både Birgitte Tengs-saken og Silje-saken i Trondheim, der feilaktige påstander og tunnelsyn fra myndighetene førte til alvorlige justisfeil.
Videre kritiserte han hvordan domstolene ofte prioriterer morens forklaring i barnefordelingssaker, selv når det foreligger klare indikasjoner på at faren er bedre egnet som omsorgsperson. Han viste til eksempler hvor fedre har fått dommer på sin side i første instans, men hvor anker til lagmannsretten fører til fullstendig motsatt utfall – ofte uten nye bevis, men med en psykolograpport som snur hele saken. Klomsæt argumenterte for at dette ikke er tilfeldig, men et strukturelt problem i rettssystemet.
Han rettet også skarp kritikk mot barnevernets og rettsvesenets ukritiske bruk av psykolograpporter. Mange av disse sakkyndige rapportene er skrevet av fagpersoner uten tilstrekkelig erfaring med rettslige vurderinger, noe som fører til at dommere tar avgjørelser basert på mangelfulle eller feilaktige premisser. Han påpekte at flere dommere har innrømmet i etterkant at de hadde lagt for mye vekt på psykologuttalelser fremfor faktiske bevis.
Til slutt etterlyste Klomsæt strengere krav til bevis i saker som omhandler barnefordeling, samt konsekvenser for dem som beviselig fremsetter falske anklager. Han mente at mangelen på straff for slike løgner er en av hovedårsakene til at systemet fortsetter å feile. Han foreslo også en uavhengig granskningskommisjon for foreldretvistsaker, på samme måte som vi har for justismord i straffesaker.
Klomsæt avsluttet med en skarp advarsel om at dersom systemet ikke endres, vil flere barn bli frarøvet kontakt med en av sine foreldre på feil grunnlag – noe som ikke bare skader foreldrene, men som i verste fall påfører barna varige traumer.
Bård Rune Hansen – Vold og overgrep i foreldretvister sett fra et dommerperspektiv
Lagdommer Bård Rune Hansen tok for seg hvordan vold og overgrep vurderes i foreldretvistsaker, og hvordan domstolenes avgjørelser ofte baserer seg på mangelfulle eller ubalanserte vurderinger. Han begynte med å påpeke at domstolene står i en svært vanskelig situasjon, der de ofte må ta avgjørelser basert på lite håndfaste bevis og sterke påstander fra begge sider.
Hansen understreket at rettssystemet har en tendens til å favorisere den forelderen som fremstår mest troverdig, noe som ikke alltid samsvarer med sannheten. Han påpekte at det er en utbredt praksis at beskyldninger om overgrep eller vold blir fremsatt underveis i en foreldrekonflikt, og at disse ofte er vanskelige å etterprøve. Likevel ser man at slike påstander i mange tilfeller fører til at den anklagede forelderen mister samværsrett, til tross for at det ikke finnes bevis for påstandene.
Hansen trakk også frem flere saker der mødre har blitt utsatt for feilaktige beslutninger, der voldelige fedre har klart å manipulere systemet til sin fordel. Han påpekte at systemet ikke nødvendigvis diskriminerer på kjønn, men at den største utfordringen er manglende evne til å skille mellom ekte og falske beskyldninger. Dette gjelder både for fedre og mødre, og konsekvensene for barna er ofte katastrofale.
Han kritiserte også hvordan sakkyndige rapporter ofte blir avgjørende i slike saker, selv når de ikke nødvendigvis er vitenskapelig funderte eller grundige nok. Han viste til eksempler der domstoler har vektlagt sakkyndige vurderinger som senere har vist seg å være feilaktige, og hvordan dette har ført til urettferdige avgjørelser. Han understreket behovet for en mer kritisk vurdering av sakkyndiges rolle i rettsprosessen.
Hansen etterlyste et system der beviskravene skjerpes, og hvor både falske anklager og reelle overgrep blir håndtert på en mer rettssikker måte. Han foreslo også at dommere må få bedre opplæring i hvordan de skal vurdere bevis i foreldretvistsaker, samt at det må etableres en mer uavhengig tilsynsordning for saker der det er mistanke om feilvurderinger.
Til slutt påpekte han at systemets viktigste mål må være barnets beste, men at dette begrepet i dag ofte brukes på en måte som ikke nødvendigvis tar hensyn til barnets faktiske behov. Han advarte mot at systemet kan være med på å skape grobunn for flere justisfeil dersom ikke nødvendige reformer gjennomføres.
Arild Linneberg – Rettsvesenets retorikk og språkets makt
Professor emeritus Arild Linneberg holdt et dyptgående foredrag om hvordan rettsvesenet benytter seg av retorikk og språk for å skape fortellinger som ofte avgjør utfallet av en sak, snarere enn konkrete bevis. Han viste til eksempler hvor dommere har brukt subjektive vurderinger, følelsesladede narrativer og strukturelle fordommer til å forme domsavgjørelser, i stedet for å basere seg på harde fakta.
Linneberg beskrev hvordan domstolens bruk av bestemte språklige grep kan føre til en fremstilling av den ene forelderen som mer troverdig enn den andre – uavhengig av de faktiske forholdene i saken. Han argumenterte for at det eksisterer en systematisk tendens i språket som ofte vipper dommen i favør av mødre i barnefordelingssaker, men at dette også kan ramme mødre i situasjoner der systemet har forhåndsbestemte forestillinger om farskap.
Han belyste hvordan begreper som «barnets beste» ofte blir brukt som et subjektivt og juridisk tøyelig argument, uten klare kriterier for hva dette faktisk innebærer. Videre påpekte han at begreper som «samværssabotasje» og «foreldrefiendtliggjøring» er i ferd med å få større plass i norsk rettspraksis, men at de fortsatt mangler presise juridiske definisjoner, noe som gjør dem åpne for tolkning og misbruk.
Linneberg etterlyste en mer vitenskapelig fundert språkbruk i domstolene, samt større bevissthet om hvordan retoriske virkemidler kan påvirke rettssikkerheten i foreldretvistsaker. Han foreslo også at dommere bør få opplæring i kritisk språkbruk og retorikk for å unngå bias i vurderinger.
Hans innlegg avsluttet med en kraftig oppfordring til en bredere debatt om hvordan rettsspråket påvirker maktfordelingen i foreldretvister, og hvordan språklige endringer kan bidra til økt rettssikkerhet for alle involverte parter.
Panelsamtale – Rettssikkerhet og foreldretvister
Panelet besto av Sigurd Klomsæt, Bård Rune Hansen og Arild Linneberg, ledet av Geir Furuseth. Samtalen dreide seg om de største utfordringene i dagens rettssystem, hvordan språk og retorikk påvirker domsavgjørelser, og hvilke reformer som må til for å sikre en mer rettferdig behandling av foreldretvistsaker.
Falske anklager og beviskrav
Sigurd Klomsæt startet samtalen med å trekke frem den manglende konsekvensen for falske anklager i barnefordelingssaker. Han viste til flere eksempler der foreldre, ofte fedre, har mistet all kontakt med sine barn basert på grunnløse anklager, der retten ikke har krevd tilstrekkelige bevis. Han argumenterte for at domstolene i dag ikke har et sterkt nok system for å skille mellom reelle overgrep og taktiske påstander brukt for å manipulere utfallet av en sak.
Bård Rune Hansen fulgte opp ved å påpeke at problemet ikke bare rammer fedre. Han viste også til saker hvor mødre har mistet omsorgen for barna på grunn av påstander om psykisk ustabilitet eller sabotasje av samvær, der vurderingene ofte bygger på spekulasjoner fra sakkyndige fremfor objektive fakta. Hansen mente at rettssystemet mangler en vitenskapelig tilnærming til vurderingen av slike påstander, og at dette skaper alvorlige skjevheter i sakene.
Språkets makt i rettssalen
Arild Linneberg trakk linjer mellom tidligere justismord og dagens barnefordelingssaker, og han pekte spesielt på hvordan språket som brukes i domstolene former oppfatningen av foreldrene. Han viste til analyser av domsavgjørelser der retorikken rundt mor og far ofte skaper en ubalanse. Ifølge Linneberg blir fedre ofte beskrevet som «utfordrende», «autoritære» eller «lite samarbeidsvillige», mens mødre i større grad får positivt ladede beskrivelser, selv i tilfeller hvor de har motarbeidet samvær eller kommet med udokumenterte anklager.
Bård Rune Hansen var enig i at dommer ofte viser en ubalansert fremstilling av foreldrene og understreket at det er behov for en mer kritisk gjennomgang av hvordan språkbruk påvirker utfallet av saker. Han mente at dette problemet forsterkes av sakkyndiges vurderinger, som ofte får for stor innflytelse på sakene uten at deres analyser blir grundig nok utfordret av retten.
Behovet for reformer
Panelet var samstemt i at rettssystemet må reformeres for å sikre en mer rettferdig behandling av foreldretvister. Klomsæt foreslo at Norge innfører en uavhengig granskningskommisjon for foreldretvistsaker, inspirert av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker. Han mente at dette kunne gi foreldre som har blitt utsatt for feilaktige dommer en reell mulighet til å få saken sin vurdert på nytt.
Hansen argumenterte for at sakkyndige må holdes mer ansvarlige for sine vurderinger og at domstolene bør stille høyere krav til faglig kvalitet og objektivitet i deres rapporter. Han foreslo også strengere krav til bevis i saker som omhandler vold og overgrep, slik at retten ikke baserer seg på rene påstander uten konkret dokumentasjon.
Linneberg understreket at en viktig del av reformarbeidet er å øke bevisstheten om språkets makt i rettssalen. Han foreslo at dommere og sakkyndige bør få opplæring i kritisk språkbruk og retorikk, slik at domsavgjørelser i større grad blir basert på objektive vurderinger fremfor subjektive oppfatninger av foreldrenes karakter.
Konklusjon fra panelet
Panelet var enige om at dagens system har alvorlige svakheter som må adresseres. De viktigste punktene de løftet frem var:
Høyere krav til bevis: Domstolene må kreve sterkere bevis før en forelder nektes samvær med barnet.
Ansvar for falske anklager: De som beviselig fremsetter falske påstander bør møte reelle konsekvenser.
Gjennomgang av sakkyndiges rolle: Retten må ikke blindt stole på psykolograpporter, men kreve mer objektive vurderinger.
Kritisk vurdering av språkbruk: Rettsvesenet må bli mer bevisst på hvordan retorikk påvirker utfallet av foreldretvistsaker.
Samtalen tydeliggjorde behovet for en helhetlig reform av systemet, med et sterkt fokus på rettssikkerhet for begge foreldre og barnets reelle beste, ikke bare en teoretisk vurdering av hva dette innebærer.
Ole-Petter Olsen og Tommy Karlsen – MannsForum og erfaringer fra Kamerathjelpen
Ole-Petter Olsen og Tommy Karlsen fra MannsForum delte erfaringer fra sitt arbeid med Kamerathjelpen, et støttenettverk for menn som opplever utfordringer i foreldretvister og samværssaker. (Redaksjon: 6500 innkommende samtaler i 2023) De presenterte konkrete eksempler på hvordan systemet ofte svikter fedre, men også hvordan menn kan få støtte gjennom nettverk og veiledning for å navigere et rettssystem som de opplever som ubalansert.
Olsen åpnet med å beskrive hvordan Kamerathjelpen fungerer som et fellesskap der menn og kvinner som har mistet kontakten med sine barn kan få hjelp, både juridisk og emosjonelt. Han understreket at mange av dem som henvender seg til nettverket, ikke nødvendigvis er ute etter konflikt, men snarere leter etter løsninger for å få tilbake en relasjon til barna sine. Karlsen fulgte opp med å forklare hvordan mange fedre føler seg maktesløse når de møter et system som ofte favoriserer mor i foreldretvistsaker, selv i tilfeller der far har vært en aktiv og stabil omsorgsperson.
De viste til en rekke eksempler fra sitt arbeid, der fedre har blitt utsatt for samværssabotasje uten at systemet har grepet inn på en effektiv måte. De fortalte om tilfeller der menn har blitt beskyldt for vold eller psykiske problemer uten bevis, og hvordan slike anklager i mange tilfeller har ført til at de mister retten til å se sine barn i lang tid eller for alltid. Samtidig understreket de at Kamerathjelpen også hjelper fedre med å forstå deres eget ansvar i konfliktene, og hvordan man kan opptre på en måte som styrker deres sak i retten.
En sentral del av foredraget handlet om de psykiske belastningene mange menn opplever når de står i langvarige foreldrekonflikter. Olsen og Karlsen påpekte at mange fedre sliter med depresjon, angst og til og med suicidale tanker som følge av å ha blitt utestengt fra barnas liv. De etterlyste bedre psykisk helsevern for fedre i krise, samt en større anerkjennelse av de emosjonelle påkjenningene som oppstår når en forelder mister kontakt med sitt barn.
De tok også opp hvordan rettsvesenet i dag ofte ikke håndhever samværsretten på en effektiv måte. De viste til eksempler der domstolene har gitt fedre samværsrett, men der mødrene har nektet å følge opp uten noen reelle konsekvenser. Olsen og Karlsen argumenterte for at det må innføres strengere sanksjoner mot foreldre som saboterer samvær, og at barnas rett til begge foreldrene må veie tyngre enn den ene forelderens ønsker.
Til slutt oppfordret de til en bredere samfunnsdebatt om likestilt foreldreskap, der systemet legger bedre til rette for at både mødre og fedre kan ha likeverdig omsorgsansvar. De mente at en holdningsendring er nødvendig, både i domstolene, hos sakkyndige og i samfunnet generelt, for at barn skal få muligheten til å ha kontakt med begge foreldrene sine – selv i tilfeller der foreldrene ikke samarbeider godt.
Foredraget ble avsluttet med en sterk appell om at menn må stå sammen og støtte hverandre, og at organisasjoner som MannsForum og tiltak som Kamerathjelpen spiller en avgjørende rolle i å hjelpe fedre som ellers står alene i en kamp mot et system de opplever som urettferdig.
Robert Antczak – En personlig beretning om foreldrefiendtliggjøring
Robert Antczak delte en svært følelsesladet og personlig historie om hvordan han har blitt utsatt for foreldrefiendtliggjøring og samværssabotasje. Han beskrev hvordan han i årevis har forsøkt å få kontakt med sitt barn, men har blitt hindret av et system som han mener ikke tar tilstrekkelig hensyn til barnets rett til begge foreldre.
Antczak fortalte hvordan han i utgangspunktet hadde en god relasjon til sitt barn, men at dette endret seg da konflikten med barnets mor eskalerte. Han beskrev hvordan moren gradvis isolerte barnet fra ham, samtidig som hun fremsatte uriktige påstander om at han var en trussel. Uten noen form for bevis eller etterforskning ble samværet hans først begrenset, og deretter fjernet helt. Han opplevde at domstolene automatisk antok at morens bekymringer var reelle, uten å kreve noen form for dokumentasjon.
Han belyste hvordan systemet er rigget slik at en forelder kan sabotere samvær uten konsekvenser. Han beskrev også hvordan fagfolk i systemet, inkludert sakkyndige psykologer og barnevernet, ofte bidrar til å opprettholde en skjevhet der den ene forelderen favoriseres. Han uttrykte sin frustrasjon over at han i rettssalen ble fremstilt som et potensielt problem, mens morens handlinger ble sett på som en «beskyttelse» av barnet.
Antczak avsluttet med en sterk oppfordring om at foreldre som aktivt saboterer samvær må holdes ansvarlige for dette. Han etterlyste en klarere lovgivning som sikrer at barns rett til begge foreldre opprettholdes, samt strengere krav til bevis før samvær kan begrenses eller fjernes. Han understreket at barnet ikke bare mister en forelder, men også halve sin identitet når den ene forelderen aktivt utelukkes fra barnets liv.
Dag Øyvind Engen Nilsen – Personlighetstrekk og systemfaktorer i foreldretvister
Psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen ga et omfattende og innsiktsfullt foredrag om hvordan ulike psykologiske mekanismer og systemiske faktorer påvirker foreldretvister. Han forklarte hvordan visse personlighetstyper, som narsissistiske eller manipulative trekk, kan gjøre konflikt mellom foreldre mer intens, og hvordan slike trekk ofte utnyttes for å manipulere domstolene.
Nilsen tok for seg hvordan rettsapparatet ofte mangler kompetanse på å vurdere psykologiske mønstre i foreldrekonflikter. Han pekte på at sakkyndige rapporter ofte er for generelle og ikke tilstrekkelig individualiserte, noe som kan føre til feilaktige konklusjoner om foreldrenes evne til omsorg.
Videre belyste han hvordan barn kan bli fanget i lojalitetskonflikter og hvordan enkelte foreldre bevisst manipulerer barnets oppfatning av den andre forelderen. Han viste til forskning som bekrefter at barn som utsettes for denne typen påvirkning, ofte får langvarige psykiske utfordringer, som angst og depresjon.
Et sentralt poeng i foredraget var hvordan rettsvesenet må forbedre sin forståelse av psykologiske dynamikker i foreldretvister. Han foreslo mer spesialisert opplæring for dommere og sakkyndige i hvordan psykologisk manipulasjon kan identifiseres. Han advarte også mot at systemet i dag ofte belønner den forelderen som er best til å manipulere, snarere enn å beskytte barnet mot skadelige situasjoner.
Til slutt oppfordret han til at norske domstoler innfører en mer helhetlig tilnærming til foreldretvistsaker, hvor både juridiske og psykologiske vurderinger blir vektlagt likt, og der barns faktiske behov settes i sentrum fremfor foreldrenes strategier i retten.
Mona Berg – Bidragsreglene og deres innvirkning på foreldrekonflikter
Mona Berg holdt et engasjerende foredrag om hvordan bidragsreglene i Norge kan bidra til å eskalere konfliktnivået mellom foreldre, heller enn å skape stabile og rettferdige løsninger for barnets beste. Hun viste til eksempler der økonomiske incentiver kan spille en avgjørende rolle i foreldretvister og i verste fall brukes som et strategisk virkemiddel for å begrense den andre forelderens rettigheter.
Berg startet med å forklare hvordan dagens bidragsmodell fungerer, der den ene forelderen – som regel den med daglig omsorg – mottar barnebidrag fra den andre. Hun pekte på at systemet har en iboende skjevhet som ofte favoriserer den forelderen som har hovedomsorgen, og at det ikke nødvendigvis oppmuntrer til samarbeidsløsninger eller likestilt foreldreskap.
Hun viste til forskning som indikerer at foreldre som mottar bidrag ofte har mindre motivasjon for å samarbeide om samværsløsninger. I noen tilfeller kan det til og med ligge økonomiske incentiver bak samværssabotasje, der en forelder aktivt motarbeider kontakt mellom barnet og den andre forelderen for å sikre fortsatt økonomisk støtte. Berg påpekte at dette kan føre til langvarige og svært skadelige konflikter, hvor barn blir brukt som økonomiske brikker i foreldrenes strid.
Hun tok også opp hvordan regelverket skaper en økonomisk ubalanse i enkelte situasjoner, der den bidragsbetalende forelderen kan ende opp med en urimelig stor økonomisk belastning, samtidig som vedkommende har begrenset eller ingen samværsrett. Dette, argumenterte hun, kan gjøre det vanskelig for den betalende forelderen å opprettholde stabil kontakt med barnet, og dermed svekke barnets relasjon til den forelderen.
Videre diskuterte Berg hvordan inntektsvurderinger i bidragssystemet ofte kan slå urettferdig ut. Hun viste til eksempler der en forelder har fått økt bidragsplikt etter en lønnsøkning, selv om vedkommende ikke har fått økt samvær eller kontakt med barnet. Hun mente at slike mekanismer kan gjøre at enkelte foreldre kvier seg for å ta imot høyere lønnstilbud eller jobbe mer, fordi det økonomiske insentivet i bidragssystemet ikke er utformet på en måte som støtter opp om begge foreldrenes økonomiske stabilitet.
Berg foreslo flere løsninger for å reformere bidragssystemet. Hun mente at det burde være en større grad av individuell vurdering i bidragssaker, og at økonomiske forhold i større grad bør vurderes i lys av samvær og reelle kostnader ved omsorg. Hun påpekte at flere andre land har implementert mer fleksible modeller der bidrag er basert på en mer rettferdig fordeling av foreldrenes økonomiske evne, heller enn en standardisert beregning som ofte kan slå skjevt ut.
Til slutt understreket Berg at bidragssystemet må utformes slik at det oppmuntrer til samarbeid og likestilt foreldreskap, snarere enn å eskalere konflikter. Hun argumenterte for at et mer balansert system vil kunne bidra til bedre løsninger for barna, ved å redusere økonomiske insentiver for samværssabotasje og fremme reell likeverdighet mellom foreldrene.
Torben Haugaard – Erfaringer fra det danske Manderådet
Torben Haugaard fra det danske Manderådet delte innsikter fra Danmarks arbeid med foreldretvister og hvordan reformer i det danske rettssystemet har bidratt til mer balanserte løsninger for foreldre i konflikt. Han trakk paralleller mellom utfordringene i Danmark og Norge og fremhevet tiltak som har ført til bedre rettssikkerhet og likeverdig foreldreskap.
Haugaard startet med å beskrive hvordan Danmark tidligere hadde mange av de samme utfordringene som Norge opplever i dag. Systemet favoriserte ofte den ene forelderen, typisk mor, i foreldretvister, og fedre hadde vanskeligheter med å få rettferdige avgjørelser i saker om samvær og foreldreansvar. Han viste til statistikk som viste at fedre i Danmark tidligere i stor grad mistet kontakten med sine barn etter samlivsbrudd, selv når det ikke forelå noen reelle begrunnelser for å nekte samvær.
Han gikk deretter gjennom de reformene som har blitt innført i Danmark de siste årene, og hvordan disse har forbedret situasjonen for både fedre, mødre og ikke minst barna. Blant de viktigste tiltakene trakk han frem:
Delt omsorg som hovedregel: I Danmark har man innført en lovgivning der delt omsorg anses som utgangspunktet i foreldretvister. Dette innebærer at retten ikke automatisk favoriserer én forelder, men heller søker løsninger der barnet beholder likeverdig kontakt med begge foreldrene.
Høyere beviskrav for alvorlige påstander: Haugaard påpekte at Danmark har innført strengere krav til bevis i saker der en forelder anklager den andre for vold eller overgrep. Dette har redusert antallet falske anklager og hindret misbruk av systemet for å oppnå fordeler i en foreldretvist.
Sanksjoner mot samværssabotasje: En av de største utfordringene i foreldretvistsaker er når den ene forelderen bevisst hindrer den andre i å ha kontakt med barnet. I Danmark har man innført strenge sanksjoner for foreldre som saboterer samvær, noe som har ført til en kraftig reduksjon i slike tilfeller.
Obligatorisk mekling før rettslig behandling: Haugaard beskrev hvordan Danmark har implementert obligatorisk mekling i foreldretvister, der partene må forsøke å komme til enighet før saken går til retten. Han understreket at dette har ført til færre langvarige og konfliktfylte rettsprosesser, og at det i mange tilfeller har bidratt til bedre samarbeid mellom foreldrene.
Han sammenlignet disse tiltakene med den norske modellen og pekte på at Norge fortsatt ligger bak Danmark når det gjelder reformer som sikrer en mer balansert behandling av foreldretvister. Han mente at Norge burde se til Danmark for inspirasjon og vurdere å innføre lignende reformer for å sikre en mer rettferdig og forutsigbar behandling av slike saker.
Haugaard avsluttet med å understreke at målet ikke er å favorisere fedre over mødre, men å skape et system som ivaretar barnets beste gjennom likeverdige foreldrerettigheter. Han mente at ved å gjøre endringer i lovgivningen og praksisen i rettssystemet, kan Norge sikre at både fedre og mødre får rettferdige muligheter til å være aktive omsorgspersoner for sine barn etter et samlivsbrudd.
Foredraget ble avsluttet med en oppfordring til norske politikere og rettsinstanser om å ta lærdom fra Danmark og implementere tiltak som kan bidra til mer rettferdige og stabile løsninger i foreldretvistsaker.
Panelsamtale – Hvordan skape et mer rettferdig system for foreldretvister?
Panelsamtalen ble ledet av Geir Furuseth og samlet Fridtjof Piene Gundersen, Mona Berg, Torben Haugaard og mulige representanter fra Familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Diskusjonen dreide seg om hvordan man kan sikre en mer rettferdig behandling av foreldretvister, og hvilke reformer som bør gjennomføres for å styrke både barnas og foreldrenes rettssikkerhet.
Foreldrefiendtliggjøring og barns rettigheter
Gundersen startet samtalen med å understreke hvordan foreldrefiendtliggjøring er en alvorlig, men ofte oversett problemstilling i norske foreldretvistsaker. Han gjentok sitt poeng fra foredraget om at barn som blir manipulert til å avvise en forelder, står i fare for å utvikle langvarige psykiske utfordringer. Han argumenterte for at rettssystemet må bli bedre på å identifisere slike mønstre tidlig og iverksette tiltak for å forhindre at barn mister kontakt med en forelder uten en legitim grunn.
Torben Haugaard trakk paralleller til Danmark og viste hvordan det danske systemet har blitt mer bevisst på foreldrefiendtliggjøring gjennom strengere krav til bevis og tydeligere retningslinjer for hvordan domstolene skal håndtere slike saker. Han påpekte at et sentralt problem i Norge er mangelen på sanksjoner for foreldre som saboterer samvær, og han mente at Norge burde vurdere å innføre lignende tiltak som i Danmark.
Mona Berg bidro til diskusjonen ved å knytte problematikken opp mot bidragssystemet. Hun påpekte at enkelte foreldre kan ha økonomiske incentiver for å hindre samvær, og at dette er en faktor som ofte blir undervurdert i diskusjonen om foreldrefiendtliggjøring. Hun argumenterte for at en reform av bidragsreglene kan bidra til å dempe konfliktnivået i foreldretvistsaker og oppmuntre til bedre samarbeid mellom foreldrene.
Hvordan sikre at domstolene tar riktige avgjørelser?
Samtalen gikk videre til spørsmålet om hvordan domstolene kan forbedre sin behandling av foreldretvister. Haugaard påpekte at en av de største utfordringene er den ujevne kvaliteten på sakkyndiges rapporter, og han argumenterte for at sakkyndige må holdes mer ansvarlige for feilaktige vurderinger. Han viste til Danmark, hvor det har blitt innført strengere kvalitetskrav til sakkyndige vurderinger, og foreslo at Norge bør gjøre det samme.
Gundersen fulgte opp med å understreke at barns stemme må veie tyngre i prosessen. Han viste til forskning som tyder på at barnets synspunkter ofte blir filtrert gjennom sakkyndige og dommere på en måte som ikke nødvendigvis reflekterer barnets faktiske ønsker. Han argumenterte for at barn bør få en mer direkte rolle i prosessen, med bedre tilrettelagte samtaler og uavhengige representanter som kan sikre at deres interesser blir ivaretatt.
Mona Berg understreket at rettssystemet må bli flinkere til å håndheve domsavsigelser. Hun påpekte at i dag kan en forelder nekte å følge en rettslig avgjørelse om samvær uten å møte noen reelle konsekvenser. Hun argumenterte for at strengere reaksjoner må på plass for å sikre at dommer faktisk blir respektert.
Reformforslag fra panelet
I løpet av samtalen ble det foreslått flere konkrete tiltak for å reformere systemet:
Bedre beskyttelse mot foreldrefiendtliggjøring: Domstolene må bli flinkere til å identifisere og håndtere tilfeller der en forelder manipulerer barnet til å avvise den andre forelderen.
Strengere krav til sakkyndige: Sakkyndiges vurderinger må underlegges strengere kvalitetskontroller for å sikre at de er objektive og faglig solide.
Håndheving av samværsrett: Foreldre som saboterer samvær må møte reelle juridiske konsekvenser, slik at barn ikke mister kontakt med en av sine foreldre uten legitim grunn.
Reform av bidragssystemet: Økonomiske incentiver som kan bidra til samværssabotasje bør fjernes, og bidragsreglene må utformes slik at de oppmuntrer til samarbeid.
Økt vektlegging av barnets stemme: Barn må få en mer direkte og ufiltrert stemme i foreldretvistsaker for å sikre at deres ønsker og behov blir hørt.
Konklusjon fra panelet
Panelet var samstemte i at dagens system har store svakheter som fører til urettferdige avgjørelser for både foreldre og barn. De understreket at reformer må til for å sikre at avgjørelser fattes på et mer objektivt grunnlag, og at barnets beste må bli en reell prioritet i stedet for en teoretisk formulering.
Diskusjonen ble avsluttet med en oppfordring til politikere og fagfolk om å ta foreldretvister på større alvor og jobbe aktivt for et mer balansert og rettferdig system.
Avslutning – Rettssikkerhet og barnets beste: Hvordan går vi videre?
Seminaret "Rettssikkerhet og barnets beste – uforenlige hensyn?", avholdt på Litteraturhuset i Oslo den 15. mars 2025, belyste de dype utfordringene i hvordan norske myndigheter håndterer foreldretvister. Gjennom grundige foredrag, personlige vitnesbyrd og faglige analyser ble det tydelig at systemet, slik det fungerer i dag, ofte mislykkes i å ivareta barns beste og foreldres rettssikkerhet.
Det var bred enighet blant ekspertene om at reformer er nødvendige for å sikre et mer rettferdig system. Flere kritiske problemstillinger ble løftet frem:
Foreldrefiendtliggjøring og samværssabotasje: Barn mister kontakt med en forelder uten at det får konsekvenser for den som aktivt hindrer samvær.
Manglende beviskrav og falske anklager: Uriktige påstander kan føre til irreversible avgjørelser der barn mister kontakt med en uskyldig forelder.
Sakkyndiges rolle og rettens ukritiske bruk av ekspertuttalelser: Ulike vurderinger av samme case viser at sakkyndiges makt er for stor og for lite etterprøvbar.
Rettens manglende håndheving av domsavgjørelser: Selv der en forelder får rett til samvær, blir avgjørelsen ofte ikke fulgt opp, uten sanksjoner.
Økonomiske insentiver som forsterker konflikter: Nåværende bidragssystem kan gjøre at det lønner seg økonomisk å nekte delt omsorg eller sabotere samvær.
Barnets beste må bli en reell prioritet – ikke en teoretisk frase
Konferansen avdekket en gjennomgående utfordring: systemet er mer fokusert på foreldrekonflikten enn barnets reelle behov. Dette fører til avgjørelser som i praksis kan være mer skadelige enn løsningsorienterte. Det må settes et langt sterkere fokus på barnets faktiske rettigheter, hvor målet må være å bevare en trygg og stabil relasjon til begge foreldre der det er mulig.
Blant de foreslåtte reformene var:
Høyere krav til bevisføring i foreldretvister.
Automatiske konsekvenser for sabotasje av samvær.
Uavhengig granskning av sakkyndiges vurderinger.
Reell vektlegging av barns stemme uten påvirkning fra foreldre.
Revisjon av bidragssystemet for å fjerne økonomiske konfliktdrivere.