Foreldrefremmedgjøring som hatkriminalitet rettet mot far-barn-relasjoner
– Med foreldrefremmedgjøring er vi vitne til en form for vold med dyptgripende kort- og langsiktige konsekvenser for barn, familier og samfunnet for øvrig, skriver Edvard Kruk.
(sammedrag og oversettelse av Eivind Meland.)
Graden av ondskap og likegyldighet hos de som engasjerer seg i foreldrefremmedgjøring kan ikke overvurderes. Det er ødeleggelsen av noe så skjørt og dyrebart som det hellige båndet mellom en kjærlig forelder og barn.
Det er lederen av Det Internasjonale råd for gjensidig foreldreskap (ICSP), Edward Kruk, som skriver dette i mars-nummeret av Humanist Perspectives. Han skriver videre: Foreldrefremmedgjøring oppstår når to foreldre er i strid med hverandre i sammenheng med en juridisk kamp om barna sine etter separasjon. Det er et fiendtlig miljø der den ene forelderen får makt til å bruke barnet som våpen mot den andre forelderen.
Det som er unikt med foreldrefremmedgjøring er at barnet har et positivt, sunt forhold til begge foreldrene, men dette endrer seg når den ene forelderen begynner å bruke manipulerende taktikker for å sette barnet opp mot den andre forelderen. Barns identiteter blir smeltet sammen med den fremmedgjørende forelderen når de begynner å se alt den forelderen gjør som godt og alt den målrettede forelderen gjør som ondt. Barnet hyper-innordner seg med den fremmedgjørende forelderen og avviser den andre direkte.
Dette er en form for påført psykologisk splittelse, som viser forakt og mangel på empati for forelderen som blir avvist. Foreldrefremmedgjøring er en kompleks form for familievold som retter seg mot en forelder og skader barnet ved å skade forelderens forhold til barnet sitt. De to hovedtrekkene ved foreldrefremmedgjøring er barnets uberettigede avvisning av, og nektelse av, kontakt med den målrettede forelderen, og den fremmedgjørende forelderens giftige og voldelige strategier for å rakke ned på den målrettede forelderen.
Foreldrefremmedgjøring er et relasjonelt problem som må tilfredsstille fem kriterier: barnet nekter eller motsetter seg kontakt med forelderen; barnet har tidligere hatt et godt forhold til forelderen; forelderen har ikke utsatt barnet for vold, overgrep eller grov omsorgssvikt; den favoriserte forelderen bruker flere fremmedgjørende strategier og metoder som er ensbetydende med både mishandling av både partner og barn; og barnet viser tegn på psykologiske og atferdsmessige forstyrrelser som indikerer at de er utsatt for fremmedgjøring.
“Skaden som påføres et barn som er påført en slik sinnstilstand, er langvarig og dypt skadelig da den fjerner barnets evne til å føle sin egen følelse og ha sunne forhold til viktige voksne.”
De negative effektene av foreldrefremmedgjøring på barnet og den målrettede forelderen er dype, og forekomsten av foreldrefremmedgjøring er mye høyere enn det som vanligvis antas. Det er anslått at ni prosent av foreldrene i USA er fremmedgjort fra barna sine, og tre millioner barn opplever sannsynligvis foreldrefremmedgjøring. Kanadiske data indikerer et lignende mønster. Jennifer Harmans forskning rapporterte at 36 % av amerikanske og 32 % av kanadiske foreldre rapporterer at de er ofre for foreldres fremmedgjørende atferd.
Med foreldrefremmedgjøring er vi vitne til en form for vold med dyptgripende kort- og langsiktige konsekvenser for barn, familier og samfunnet for øvrig. Skaden som påføres et barn som er påført en slik sinnstilstand, er langvarig og dypt skadelig da den fjerner barnets evne til å føle sin egen følelse og ha sunne forhold til viktige voksne. Det hindrer også utvikling av evnen til å holde ambivalente følelser, noe som er en viktig del av å kunne håndtere konflikter i livet.
Å adressere foreldrefremmedgjøring krever en mangefasettert tilnærming, med flere nivåer av intervensjon. For det første er det nødvendig med reformer i den sosialrettslige politikken for å opprettholde og styrke fars involvering i barns liv etter separasjon. Det må inkludere etablering av et juridisk utgangspunkt om delt foreldreskap i omstridte saker, som kan motbevises i tilfeller av familievold. For det andre må foreldrefremmedgjøring anerkjennes som en alvorlig form for emosjonell barnemishandling, assosiert med andre former for barnemishandling, som berettiger barnevernsrespons. Barnevernsmyndigheter må anerkjenne at barn som er vitne til familievold, inkludert foreldrefremmedgjøring, er et barnevernsspørsmål.
For det tredje, som en form for vold i nære relasjoner, må foreldrefremmedgjøring også betraktes som et strafferettslig anliggende, og barrierer for å gjøre gjerningsmenn ansvarlige og for beskyttelse av ofre må anerkjennes. Ofre for alvorlig fremmedgjøring krever full beskyttelse av strafferettssystemet. Til slutt er behandling av foreldrefremmedgjøring, inkludert spesialisert intervensjon med barn og målrettede foreldre, og foreldre-barn-gjenforeningsprogrammer, avgjørende. Vi trenger retningslinjer for profesjonell praksis for å engasjere denne risikoutsatte og underkjente populasjonen i en konstruktiv klinisk prosess. Nøkkelen til å engasjere fremmedgjorte fedre og deres barn er å validere fedres foreldreidentitet og sikre deres aktive og uavbrutte engasjement i barnas liv.
Avslutningsvis, som en hatkriminalitet som i stor grad retter seg mot fedre og deres barn, er foreldrefremmedgjøring langt mer utbredt og skadelig enn de fleste av oss antar. Et stort antall fedre uten likeverdig bosted og deres barn står i fare for foreldrefremmedgjøring og far- og barnefravær, til tross for økende grad av fars involvering i barneoppdragelse i familier med to foreldre. Det er et presserende behov for umiddelbar og besluttsom handling for å gjenopprette ødelagte far-barn-forhold der forholdet er skadet etter en fremmedgjøring.
Dette inkluderer å holde gjerningspersonene ansvarlige, inkludert foreldre som har krenket barnas kjernebehov for begge foreldrenes kjærlighet i livene deres. Det gjelder også de utallige fagfolkene, inkludert dommere og de som jobber i skyggen av loven, som har brutt sitt ansvar for å støtte begge foreldrene i oppfyllelsen av deres ansvar overfor barna sine. Fedre som er fremmedgjort fra barnas liv leter etter konstruktive alternativer til virksomme metoder for å gjenopprette kontakten med barna sine. Et aktivt program for oppsøkende virksomhet er avgjørende for disse fedrenes og deres barns overlevelse og velvære. Vi kan ikke lenger være tilskuere i denne økende formen for hatkriminalitet.
Eivind Meland har oversatt deler av artikkelen som er tilgjengelig i fullversjon her:
PASG og ICSP er fullt klar over at foreldrefremmedgjøring ikke er et kjønns-spesifikt fenomen. Dette nummeret av Humanist Perspectives er imidlertid viet menn og gutters helse og velbefinnende i moderne samfunn. Artikkelen må leses med dette som utgangspunkt. PASG og ICSP arbeider mot foreldrefremmedgjøring rettet både mot fedre, mødre og barn