Ny barnelov – tanker etter en konferanse i Foreningen 2 Foreldre
Eivind Meland, leder i PASG Norge
Jeg deltok som innleder og paneldeltaker på F2Fs konferanse om ny barnelov i Oslo onsdag 2. april. Fire politikere fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet var utvetydig for en endring av barneloven slik at barnet som utgangspunkt får nyte godt av likeverdig foreldremyndighet også etter skilsmisse. Fra Advokatforeningen deltok Hanne Skråmm og begrunnet hvorfor advokatene støtter delt bosted og likeberettiget foreldremyndighet. Hvordan kan det ha seg at Barneombudet inntar et standpunkt som i sin konsekvens truer barns rett til familieliv slik det er hjemlet i Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen og i FNs Barnekonvensjon?
Etter at Barnelovutvalget leverte sin innstilling for snart fem år siden kom Barneombudet med et høringssvar hvor de henviste til at Folkehelseinstituttet i sin kunnskapsoppsummering ikke kunne påvise noen bostedsordning etter skilsmisse som var til fordel for alle barn. Derfor mente de at «barnets beste» måtte være utgangspunktet for vurdering i hvert enkelt tilfelle, og de støttet derfor ikke delt bosted som lovens utgangspunkt.
Enhver forskningskompetent person i vårt land vet at det er ingen forskning som kan dokumentere at en behandling eller intervensjon er til fordel for alle som får den. Forskning på befolknings- og gruppenivå handler om å avsløre hva som er til gjennomsnittlig fordel for en befolkningsgruppe. Saken avslørte at Barneombudet trenger å styrke sin akademiske kompetanse.
Barneombudet har muligens beveget seg i spørsmålet om hvordan barneloven bør endres? Under konferansen fikk vi vite at ombudet støtter forslaget om å fjerne avsnitt to i Barnelovens paragraf 36 om at det må foreligge særlige grunner for at retten kan velge delt bosted i saker som omhandler barnefordeling. Ivar Stokkereit fra ombudet presiserte også på konferansen at «barnets beste»-vurderinger må ta utgangspunkt i FNs Barnekonvensjon som definerer hva vi skal forstå med «barnets beste». Her hører retten til familieliv med begge foreldre og retten til å bli hørt.
Det som er problematisk med ombudets posisjon er at de uttaler seg på måter som indikerer at de etablerer en motsetning mellom barnets beste og delt bosted. Stokkereit poengterte gang på gang at det skal være barnets beste som skal være lovens utgangspunkt, ikke delt bosted. Han henviste også til at delt bosted bare kunne være aktuelt i tilfeller med lav konflikt der foreldrene samarbeidet godt. Den danske forskeren Kristian Sandberg opplyste da at barn har klare fordeler av delt bosted også der det er konflikt mellom foreldrene om omsorgen.
Jeg har ingen grunn til å betvile at Barneombudet vil det beste for barn i landet vårt. Når de henviser til «barnets beste» som en motsetning til at loven må ha et konkret utgangspunkt i delt bosted, står de i fare for å formidle svulstige men tomme honnørord. Hvem skal bestemme hva som er til barnets beste, og hvordan foretas denne vurderingen i dag?
Retten og dommerne lener seg i for stor grad til de sakkyndige i slike saker (1), og manipulatorer har alt for fritt spillerom i rettspleien (2). Internasjonalt er det også erkjent at sakkyndighetsvurderinger ofte baserer seg på spekulativ og tvilsom vitenskap eller en trekker konklusjoner i enkeltsaker basert på små forskjeller på gruppenivå (3, 4). Det er ikke nok å bekjenne seg til gode intensjoner i lovarbeidet. Barneombudet trenger å styrke sin akademiske kompetanse for å ha en troverdig stemme i samfunnet vårt.
De fire politikerne på konferansen hadde rett: I lovarbeid har politikerne lang erfaring i å balansere ulike hensyn; de hevdet at vi trenger et tydelig og konkret utgangspunkt i rettspleien; og de slo fast at delt bosted ivaretar hensynet til barnets beste i de aller fleste saker.
Advokatforeningens Barnelovsgruppe er enig, og Skråmm ytret seg utvetydig under konferansen. Foreningens medlemmer jobber daglig med foreldrekonflikter, og har den fremste kompetanse på hvordan barnets familie blir påvirket. Derfor finner jeg det vanskelig å forstå hvorfor Barneombudet ikke lytter til deres kompetanse.
1. Nordhelle G. Praktisering av sakkyndighetsarbeid i barnefordelingssaker - til barnas beste? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. 2011;22(3):176-97.
2. Nordhelle G. Fallgruver i sakkyndigarbeid. TIDSSKRIFT FOR FAMILIERETT, ARVERETT OG BARNEVERNVERNRETTSLIGE SPØRSMÅL. 2020;18(1):79-87.
3. Dawes RM. House of cards. Psychology and psychotherapy built on myth. New York: The Free Press; 1994.
4. Forslund T, Granqvist P, van Ijzendoorn MH, Sagi-Schwartz A, Glaser D, Steele M, et al. Attachment goes to court: child protection and custody issues. Attachment & Human Development. 2021.