Bekreftelsesfeller, forutinntatthet og foreldre-fremmedgjøring i familiesaker

Av Morten Kjellås

Strukturelle skjevheter i barnevern og domstol fører til avgjørelser som ikke er til barnets beste. Rettssystemet står overfor alvorlige utfordringer i samværssaker, der bekreftelsesskjevhet og foreldrefremmedgjøring kan føre til feilaktige beslutninger. Bekreftelsesfellen beskriver en tendens til å favorisere informasjon som bekrefter egne forutinntatte oppfatninger, mens motstridende informasjon neglisjeres. Foreldrefremmedgjøring innebærer at et barn manipuleres til å avvise en forelder, noe som kan skade barnets forhold til foreldrene og ikke tjener barnets beste.

Artikkelen trekker paralleller til kjente rettssaker som Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken, der bekreftelsesfellen påvirket rettsavgjørelsene og førte til justismord. Domstolene kan selv bli offer for denne fellen, noe som fører til at mediene og samfunnet får en skjev oppfatning basert på eksisterende fordommer.

Strukturelle skjevheter i rettssystemet og barnevernet rammer oftere menn, spesielt de med ikke-norsk opprinnelse. Kvinner med ikke-norsk opprinnelse synes også å rammes oftere enn norske kvinner. Disse skjevhetene bekreftes gjennom en rekke eksempler som viser hvordan domstolene, sakkyndige, og barnevernet kan bidra til urettferdige avgjørelser i samværssaker.

Vi belyser implisitt bias og bekreftelses-bias som to psykologiske fenomener som kan føre til urettferdige avgjørelser i rettssystemet. Implisitt bias refererer til ubevisste holdninger som påvirker beslutninger, mens bekreftelsesfellen får individer til å søke etter og tolke informasjon på en måte som bekrefter deres forhåndsoppfatninger. Sammen kan disse fenomenene forsterke hverandre og føre til avgjørelser som ikke reflekterer barnets beste interesser.

Foreldrefremmedgjøring diskuteres som en prosess hvor et barn manipuleres til å vise urimelig avvisning mot en forelder, noe som kan ha langvarige negative effekter på barnets psykologiske velvære. Artikkelen argumenterer for at bekreftelsesfellen og implisitt bias i samværssaker kan føre til at rettssystemet ikke tar tilstrekkelig hensyn til foreldrefremmedgjøring, noe som kan skade barnets beste.

Videre diskuterer vi konsekvensene av disse skjevhetene, som urettferdige utfall i samværssaker og langvarig skade på forholdet mellom barn og forelder. Derfor er  behovet for omfattende opplæring og bevisstgjøring blant jurister, sakkyndige og i barnevernet så stort. Vi må sikre at avgjørelser i samværssaker er rettferdige, objektive og i barnets beste interesse.

Vi har sammenstilt data fra respondentene, organisert etter domstolen, sakkyndige, og barnevernet. Det illustrerer hvordan bekreftelses bias og foreldrefremmedgjøring kan være et resultat av samspillet mellom disse instansene, og hvordan dette kan føre til feilaktige avgjørelser og negativt påvirke barnets beste. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å være bevisst på hvordan strukturelle skjevheter kan påvirke rettssystemet og arbeide aktivt for å minimere deres innvirkning i samværssaker. Les også artikkelen fra advokat Øivind Østberg om hvordan en rettspart kan stille krav til sakkyndiges utredning for å forebygge implisitt bias og bekreftelsesbias i retten.

Les hele artikkelen her (kun på norsk) 
bekreftelsesfellen, implisitt bias og foreldrefremmedgjøring. :: hva med barna? (webnode.page)