Vi trenger et lovverk mot samværssabotasje og falske anklager
Barn rammes: «Ved enhver sak som henlegges blir et barn rammet, uavhengig om det er faktisk vold, opplevelse av vold eller falske anklager om vold», skriver Lill Stella Høslom.
Lill Stella Høslom
Falske anklager om vold i nære relasjoner er utbredt og belastende for utsatte. Det kan i seg selv betraktes som en form for psykisk vold.
Det kan føre til alvorlige skader på omdømme, tap av relasjoner, jobbmuligheter, og psykisk helse. Den som utsettes for slike anklager, kan oppleve intens stress, frykt, og en følelse av avmakt, noe som ligner på de psykiske effektene av andre former for vold i nære relasjoner.
Det er et typisk maktmiddel, der den som anklager forsøker å kontrollere eller skade den andre parten. Det fører ofte til at offeret isoleres sosialt eller økonomisk, noe som også er typisk for vold i nære relasjoner.
Falske anklager kan forstås som en form for manipulasjon og emosjonelt overgrep, som legger til rette for en dynamikk av frykt og kontroll i et forhold.
Det er viktig å merke seg at falske anklager også kan svekke troverdigheten til reelle ofre for vold, noe som kan undergrave rettsvernet for dem som faktisk trenger det.
Foreldrefiendtliggjøring
Barnet utvikler motstand og unnvikelse til den ene forelderen, ofte grunnet i emosjonell manipulering. Barnet fremstår med et uttrykk som «bekrefter» den angivelige volden.
De har ofte et sterkere svart-hvitt-syn på sine foreldre enn barn utsatt for vold eller grensekrenkende atferd, og myndighetsutøvere kan lett bli offer for bekreftelsesbias. Derfor må de tilegne seg kunnskap om foreldrefiendtliggjøring.
“Falske anklager kan forstås som en form for manipulasjon og emosjonelt overgrep, som legger til rette for en dynamikk av frykt og kontroll i et forhold.”
Fagpersoner må vite hvor lett barn kan manipuleres til å kjempe den manipulerende forelderens kamp. I dag står barn utsatt for samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring uten rettsvern.
De beskyttes ikke slik at de kan opprettholde kontakt med begge foreldre. Her foreligger ingen hjelpetiltak av adekvat art fra psykologtjeneste eller rettsinstans.
Barn som står i en foreldrekonflikt nektes tilgang til BUP – inngangen dit er utredning av diagnoser, og ikke behandling av stresslidelser. Hjelpen barnet kan få hos familievernkontoret, treneres ofte av forelderen som utøver vold. Som forebygging og behandling bør det standardiseres et fast samtaleforløp hos en kompetent fagperson.
Når barnet utvikler tegn på fiendtlighet mot den ene forelderen, og denne ikke er dokumentert, må myndighets- og rettsorganer gjenetablere samvær. Da hindrer vi overgrepene som skjer av fiendtliggjørende foreldre – noen ganger med støtte fra barne- og familievern.
Kun en fjerdedel av sakene oppklares
Det er i tillegg et stort skjult folkehelseproblem hvor foreldre som er utsatt for samværssjikane, samværshindring og foreldrefiendtliggjøring rammes av alvorlig psykisk belastning.
Disse handlinger har stor innvirkning på samværsforeldrenes livskvalitet og helse, mange får langvarig forringet sin livskvalitet. Noen medisinerer seg med piller og alkohol, og enkelte tar sitt eget liv på grunn av tapet av kontakten med barna. Det representerer en form for psykisk vold som vi velger å lukke øynene for.
“Hvis vi ikke anerkjenner at manipulasjon og falske anklager faktisk forekommer, risikerer vi at en ensidig tilnærming som ender opp med å skade nettopp de barna vi ønsker å beskytte.”
Vi kan ikke fortsette å bygge opp under unnvikelsesatferden hos barnet når forelderen ikke er skadelig for barnet. Ved foreldrefiendtliggjøring er ikke forelderen skadelig for barnet. Det er manipuleringen og hjernevasken barnet utsettes for som skader barnets psykiske og sosiale helse.
En rapport fra SSB bekrefter at familievold avgjort i rettssystemet ikke får konsekvenser. Over halvparten, 55 prosent, av alle anmeldelser av mishandling i nære relasjoner henlegges grunnet manglende bevis, hvorav 38 prosent av anmeldelsene er andre typer familievold.
Kun en firedel av alle anmeldelser av familievold er avsluttet hos påtalemyndigheten som oppklart og med en utpekt gjerningsperson. Det er blant de henlagte sakene vi finner de falske anklagene. Hva er grunnen til at slike saker ikke får konsekvenser?
Ingen konsekvenser for utøveren av falske anklager
Flere fagpersoner mener at rettssikkerheten er grunnleggende mangelfull når det gjelder falske anklager.
Advokat Øivind Østberg, som har arbeidet med barnelovssaker i flere tiår, sier til NRK at hans triste erfaring er at falske anklager har blitt mer utbredt, fordi det ikke har noen konsekvenser.
Mer enn 20.000 saker ble henlagt i 2023, ifølge SSB. Henleggelsene skyldes manglende opplysninger om gjerningspersonen, mangel på bevis eller mangel på kapasitet.
Statistikken viser også at saker henlegges uten etterforskning og at oppklaringsprosenten er lav. Oppklaringen øker i saker der de har fysiske beviser, men uten straffereaksjon.
Hvis vi ikke anerkjenner at manipulasjon og falske anklager faktisk forekommer, risikerer vi at en ensidig tilnærming som ender opp med å skade nettopp de barna vi ønsker å beskytte.
Da må vi kunne skille mellom reelle og uriktige anklager.
En anmeldelse bør iverksette innkalling til samtaler, hjelpetiltak og granskning av saksforholdene – altså rettsvern og psykologisk bistand.
Der falske anklager og motanmeldelser avdekkes, som et ledd i å manipulere hjelpeinstanser og rettsinstanser, bør en klar straffereaksjon følge. Det vil føre til en reduksjon av falske anklager og et mindre belastet system.
Omsorgssvikt satt i system
Ved enhver sak som henlegges blir et barn rammet, uavhengig om det er faktisk vold, opplevelse av vold eller falske anklager om vold. Den emosjonelle volden med fiendtliggjøring får fortsette i disse sakene.
Tidlig intervensjon er derfor meget viktig ved foreldrekonflikter, anmeldelser om vold og bekymringsmeldinger til barnevern. Da unngår vi at barnet selv skal definere hva det har godt av, hvor barnets følelser får definisjonsmakt.
Slikt bør sees på som omsorgssvikt satt i system av foreldre, instanser og byråkrati. Det er validering på avveie og et eksempel på sentimental vold.
Vi kan ikke fortsette å ha et familie-, barne- og rettsvern som dømmer barn til å bli «foreldreløse» så lenge det ikke er dokumentert at forelderen har forbrutt seg.