Domstolen flyttet barnet til den andre forelderen på grunn av foreldrefremmedgjøring
Av Øivind Østberg, prosessfullmektig for far
Eidsivating lagmannsrett avsa en dom datert 10. desember 2024 der omsorgen for en 8 år gammel gutt ble overført til far til tross for at han i løpet av de foregående 13 måneder ikke hadde sett gutten mer enn noen få timer under samvær med tilsyn, og gutten selv ga uttrykk for at han ikke ville treffe faren.
Dommen med saksnummer 24-020433ASD-ELAG fastsetter at mor de neste 12 måneder bare kan treffe gutten til sammen 16 timer med beskyttet tilsyn fra barnevernet, før det kan bli «vanlig samvær». Dommen er gjort umiddelbart tvangskraftig og den ble iverksatt med barnevernets bistand samme dag som den ble gjort kjent for partene.
Dommen er gjennomgående i samsvar med de vurderinger og anbefalinger som ble gitt av den rettsoppnevnte sakkyndige, psykolog Lis Astorp Thorseng. Dommen bygger også i stor grad på de, langt på vei, sammenfallende vurderinger gjort av barnevernstjenesten, som har arbeidet med familien gjennom en årrekke.
Dommen snur fullstendig om på den ordningen som var fastsatt gjennom den påankede dom fra Follo og Nordre Østfold tingrett av 20. november 2023. Der fikk mor fast bosted, og far fikk kun samvær med tilsyn. Det tok altså nærmere 13 måneder før denne dommen ble reversert av ankeinstansen.
Gutten hadde over lengre tid, men særlig i den siste tiden opp mot ankeforhandlingene, vist sterke tegn på psykiske belastninger, blant annet gjennom til dels kraftige utageringer på skolen.
Helt sentralt i saken sto spørsmålet om gutten hadde vært og fortsatt ble utsatt for overgrep fra faren – i form av overskridende seksuelle handlinger, fysisk vold, innelåsing, skriking, trusler osv - eller om de mange utsagn gutten hadde kommet med om dette var usanne og stammet fra påvirkning fra mor. Tingretten baserte sin dom på at det var holdepunkter for at gutten faktisk var blitt utsatt for overgrep, og at det derfor var en «reell risiko» for at han kunne bli utsatt for dette på nytt dersom far fikk bosted eller samvær uten tilsyn. Lagmannsretten konkluderer motsatt. Den kan «ikke se at det er en reell risiko for at barnet har vært eller vil bli utsatt for overgrep eller vold hos far» (side 13). På dette punkt er dommen enstemmig. En samlet lagmannsrett trekker videre den konklusjon at «det er mest sannsynlig at barnets uttalelser og adferd skyldes en form for påvirkning fra mor». Lagmannsretten konstaterer deretter at det er «grunn til alvorlig bekymring» for mors evne til å ha omsorgen for barnet, både på kort og lang sikt. Barnets «problematiske adferd» knyttes til mors påvirkning. Det vises også til den sakkyndiges vurdering av at det foreligger rollereversering mellom mor og barnet, og til sakkyndiges bekymring for mors psykiske helse, «spesielt knyttet opp mot angst».
Når det gjelder far, finner retten at han «i utgangspunktet har god emosjonell omsorgsevne, men at han har behov for og anses å kunne ha nytte av ytterligere foreldreveiledning.»
I forbindelse med momentet «best samlet foreldrekontakt» var det rettens vurdering at fast bosted hos far best ville ivareta dette, da den mente at far «på lang sikt og når barnet er klar for det, vil legge til rette for at barnet får ha omfattende kontakt og samvær md sin mor». Fortsatt bosted hos mor ville derimot «mest sannsynlig føre til at far på sikt vil miste kontakten med barnet.»
Så langt er dommen enstemmig. En samlet lagmannsrett konkluderte denne drøftelsen med at «flere tungtveiende momenter klart taler for at det beste for gutten er at den daglige omsorgen for ham snarest mulig overføres fra mor til far.»(side 19) Deretter deler retten seg i et flertall bestående av dommerne Gundersen og Smedsrud og et mindretall bestående av dommer Raa.
Dissens
Flertallet la til grunn at vanskeligheter rundt flytting ikke kunne ha avgjørende vekt i den samlede vurdering, og at guttens tilknytning til far hadde vært så god at reetablering mest sannsynlig kan skje relativt raskt. Flertallet fremhever viktigheten av at fiendebildet av far brytes. Fortsatt oppvekst hos mor vil medføre stor risiko. Det vises til at barn etter barneloven § 48 andre ledd ikke skal utsettes for verken fysisk eller psykisk skade, og flertallet mener at oppvekst hos mor vil innebære reell risiko for dette. Flertallet forutsetter at barneverntjenesten raskt kan involvere seg og iverksette nødvendige tiltak. Den sakkyndige anbefalte i rapporten at gutten burde bo i et nøytralt hjem i en periode, der kontakten med far ble trappet opp. Flertallet skriver, basert på de forbehold barneverntjenestens representant tok om dette spørsmålet i retten: «Hvorvidt dette vil være mulig, vites ikke, men er ikke avgjørende for flertallets syn.»
En av dommerne – lagdommer Raa -dissenterte og mente barnet burde bo hos mor med «omfattende samvær uten tilsyn hos far». Hun begrunnet dette med at «det er knyttet så store risikofaktorer til...flytting at dette ikke bør gjennomføres nå.» Dette utdypes slik: «Barnet har i dag en alvorlig vegring og redsel for samvær med far, og det er ikke tvilsomt at en flytting til far vil oppleves svært dramatisk for ham.» Mindretallet mente flytting ikke burde gjennomføres før det foreligger konkrete vedtak fra barneverntjenesten om oppfølging og bistand. Det vises til at den sakkyndige anbefalte at barnet skulle bo så lenge som «noen måneder» i nøytralt hjem før flytting til far, noe mindretallet anså som lite sannsynlig gjennomførbart på kort varsel og uten at vilkårene for omsorgsovertagelse er oppfylt.
Mindretallet vektlegger også belastningen en dom til fordel for far vil medføre for mor, og skriver: «Et eventuelt funksjonsfall hos mor som følge av at hun mister omsorgen for gutten, kan medføre ytterligere en alvorlig tilleggsbelastning for gutten.»
Mindretallet skriver at «det minst skadelige alternativet for gutten slik situasjonen er nå, (er) at han fortsatt bor hos mor og har omfattende samvær uten tilsyn med far, samtidig som det igangsettes intensive tiltak for å endre både guttens og mors oppfatning av far.»
Samvær og tilsyn
Flertallets syn på bosteds-spørsmålet er styrende for avgjørelsen om samvær. Flertallet finner at mor skal ha samvær, men sier også at det er «klart at det er behov for tilsyn under samværene.» Det er ikke støtte og veiledning som vil være formålet med dette, men «å ivareta barnets psykiske helse, ved å beskytte barnet mot uheldige uttalelser og handlinger fra mor og ivareta barnets behov for trygghet.» Det besluttes derfor at det skal være beskyttet tilsyn etter barneloven § 43 a jf § 4 i forskrift om tilsyn etter barneloven. Slikt tilsyn kan maksimalt fastsettes for 16 timer pr år, og varigheten kan som utgangspunkt ikke være mer enn ett år, hvilket også retten bestemmer.
Det heter videre at samværet bør starte opp så tidlig som mulig og slik at gutten får se sin mor relativt hyppig, men kortvarig, slik at han får trygghet for at hun har det bra.
Saksomkostninger
Retten konstaterte at far har vunnet saken og etter hovedregelen i tvisteloven har krav på å få erstattet sine saksomkostninger både for tingretten og lagmannsretten. Retten fant likevel at «tungtveiende grunner gjør det rimelig» å frita ankemotparten for dette erstatningsansvaret. Det vises til at «saken gjelder spørsmål av stor personlig betydning for begge parter, og at det i foreldretvister er praksis for å vise noe større tilbakeholdenhet med å idømme den ene part ansvar for sakskostnadene.»
Saksummer: 24-020433ASD-ELAG (for nedlasting i PDF-format.
Prosessfullmektig for far: Advokat Øivind Østberg
Prosessfullmektig for mor: Advokat Mirén K Gundersen