Danmark med tiltak mot foreldrefremmedgjøring

Den danske regjering (Socialdemokratiet, Moderaterne og Venstre) har inngått en avtale med de øvrige partiene i Folketinget om å fremme barns interesser og velferd blant annet med å hindre og raskt slå ned på foreldresjikane og -fremmedgjøring. 

Avtalen skal legge grunnlaget for en kommende foreldreansvarslov som skal fremmes i nær framtid. Denne lov skal inneholde sanksjonsmidler slik at det ikke skal svare seg å hindre gjensidig samvær etter samlivsbrudd. I avtaleteksten står det: “Det er afgørende for partierne, at der så tidligt som muligt sættes ind over for samarbejdschikane, herunder forældrefremmedgørelse, hvilket bl.a. betyder, at der er behov for at stille skarpt på chikanerende forældre». Det bevilges midler til faglig oppdatering av psykologer, familieterapeuter og rettssakkyndige slik at de skal være i stand til å identifisere foreldrefremmedgjøring som en form for familievold ( Social-, bolig- og ældreministeriet, 2023).

Norge kan i sin rettspleie bruke lover og rettspraksis fra andre land, spesielt Danmark og Sverige, som kilde til å informere og belyse egne rettstvister. Det er derfor et tankekors at vi her i landet fortsatt holder oss med et departementalt skriv som instruerer rettsorganer om ikke å ha tillit til rettsparter som henviser til foreldrefremmedgjøring i rettstvister etter familie- og barneloven (Torsteinson et al., 2008). Heller ikke kan det hjelpe at vi har et innflytelsesrikt fagmiljø med stor innflytelse på rettssakkyndighet og myndighetsutøvelse som oppfordrer til å «skrote begrepet foreldrefremmedgjøring» (Stokkebekk et al., 2023). Barnelovutvalgets flertall ser det heller ikke som nødvendig å innføre strengere sanksjonsmidler mot samværssabotasje (NOU, 2020). Mener norske fag- og juridiske myndigheter at norske barn ikke skades av slik voldsutøvelse som i vårt naboland tverrpolitisk identifiseres som skadelig for barns helse og velferd?

Spørsmålet er retorisk, men illustrerer at norske myndigheter i alt for lang tid har hatt et forenklet og kjønnet syn på vold i nære relasjoner. Fedre er voldsutøvere og mødre voldsofre med et slikt perspektiv. Barne-, familievern og rettsorganer har utviklet praksiser som oppleves som fordomsfulle og undertrykkende blant en voksende minoritet menn og fedre (Lien, 2017). Virkeligheten er kompleks. Vi trenger beredskap mot alle typer vold, ikke bare den som retter seg mot kvinner. Foreldrefremmedgjøring utøves av både fedre og mødre. Fenomenet er assosiert med andre voldsformer: psykisk vold, samværssabotasje, fysisk vold og falske anklager (Meland et al., 2023). Vold mot barn utøves av begge kjønn. Påstander om at foreldrefremmedgjøring i rettslig sammenheng tjener som påskudd til å undergrave kvinners rett til å beskytte seg selv og sine barn mot vold er nylig gjort til skamme i en stor empirisk studie med rettsdata fra Canada (Harman et al., 2023).

Norske fagpersoner mener det skaper distanse til barn å bruke begrepet foreldrefremmedgjøring. De synes opptatt av at vi må ivareta en relasjonell og systemisk tilnærming i arbeidet der barn vegrer seg for samvær med den ene forelderen (Stokkebekk et al., 2023). Det er dokumentert at systemisk familieterapi uten bruk av tvangsmidler har effekt og bedrer barns relasjon til begge foreldre (Toren et al., 2013). Dette forutsetter imidlertid at begge foreldre aksepterer og fullfører et ganske intensivt behandlingsprogram over et helt år. I nær 40% av tilfellene avslo den ene eller begge foreldre å delta i denne studien.

Mange foreldre-gjenforenings-program forutsetter rettslig omgjørelse av bosted og/eller midlertidig brudd i forholdet mellom barn og den fremmedgjørende forelderen (Reay, 2015; Warshak, 2018). Det kan selvsagt skape distanse til et barn som mister kontakt med en foretrukket foreldre, men en slik reaksjon beskrives som kortvarig, og barnet medvirker positivt i behandlingen. Systemisk familieterapi anvendes også i disse programmene. Det er derfor ingen grunn til å påstå at slike program er uforenlig med systemisk tilnærming i behandlingen.

Vi må evne å holde tunga beint i munnen. Det handler om å sikre barns helse og velferd med å bevare sine relasjoner med begge sine gode nok foreldre også etter samlivsbrudd. Alle former for vold mot barn og foreldre må gjenkjennes og håndteres av familie- og barnevern, barne- og barnevernsrett og strafferett.

Referanser

Harman, J. J., Giancarlo, C., Lorandos, D., & Ludmer, B. (2023). Gender and child custody outcomes across 16 years of judicial decisions regarding abuse and parental alienation. Children and Youth Services Review, 155. December 2023, 107187

Lien, M. I. (2017). Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner Proba samfunnsanalyse. Proba samfunnsanalyse. Hentet 9.10.2023 fra https://proba.no/wp-content/uploads/probarapport-1702-den-mannlige-smerte.-menns-erfaringer-med-vold-i-naere-relasjoner.-1.pdf

Meland, E., Furuholmen, D., & Jahanlu, D. (2023). Parental alienation - a valid experience? Scand J Public Health, 14034948231168978. https://doi.org/10.1177/14034948231168978 

NOU. (2020). Ny barnelov. Til barnets beste. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Teknisk redaksjon. Hentet 2.12.2023 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-14/id2788399/

Reay, K. M. (2015). Family reflections: A promising therapeutic program designed to treat severely alienated children and their family system. American Journal of Family Therapy, 43(2), 197-207. 

Social-, bolig- og ældreministeriet. (2023). Aftale mellem regeringen og Socialistisk Folkeparti, Danmarksdemokraterne, Liberal Alliance, Det Konservative Folkeparti, Enhedslisten, Radikale Venstre, Dansk Folkeparti, Alternativet og Nye Borgerlige om et forbedret familieretligt system. København: Social-, bolig- og ældreministeriet Hentet 2.12.2023 fra https://sm.dk/Media/638369321309768802/Aftale%20om%20et%20forbedret%20familieretligt%20system_UA.pdf?utm_source=Pressemeddelelser&utm_campaign=8c99d8d5d4-EMAIL_CAMPAIGN_2023_12_01_02_29&utm_medium=email&utm_term=0_-8c99d8d5d4-%5BLIST_EMAIL_ID%5D

Stokkebekk, J., Steinsvåg, P. Ø., Nordvik, T., Eikrem, T., Holt, T., & Nordanger, D. (2023). «Foreldrefremmedgjøring» bør skrotes. Tidsskr for Norsk Psykologforening, Hentet 2.12.2023 fra https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2023/09/foreldrefremmedgjoring-bor-skrotes 

Toren, P., Bregman, B. L., Zohar-Reich, E., Ben-Amitay, G., Wolmer, L., & Laor, N. (2013). Sixteen-session group treatment for children and adolescents with parental alienation and their parents [Empirical Study; Interview; Quantitative Study]. American Journal of Family Therapy, 41(3), 187-197. Hentet 2.12.2023 fra https://doi.org/https://dx.doi.org/10.1080/01926187.2012.677651 

Torsteinson, S., van der Weele, J., & Steinsvåg, P. Ø. (2008). Barnefordelingssaker der det er påstander om vold. Psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.

Warshak, R. A. (2018). Reclaiming parent-child relationships: Outcomes of family bridges with alienated children [Peer Reviewed]. Journal of Divorce & Remarriage. Hentet 2.12.2023 fra https://doi.org/10.1080/10502556.2018.1529505 

Previous
Previous

Jim Sheehan: Parental Alienation and Children's Protection Rights: New Horizons for Systemic Practice

Next
Next

Denmark with measures against parental alienation