PASG Norge er en ideell frivillig organisasjon med formål å bygge opp og formidle kunnskap om foreldrefremmedgjøring (engelsk Parental Alienation), og om hvordan barn skades ved å påvirkes negativt til å ta avstand fra en forelder uten reell grunn, spesielt i forbindelse med konflikt mellom foreldre etter samlivsbrudd.
Av Elisabeth Hatlem, Foreningen Mot Psykisk Vold
De fleste tror at volden opphører i det øyeblikket man bryter ut av et voldelig forhold. Sannheten er at for mange starter en ny fase av vold akkurat da. Spesielt de som har barn med voldsutøveren kan oppleve at volden fortsetter i nye former.
Av Bjørn Joachimsen
Foreldrefremmedgjøring og Stockholmsyndromet er ulike fenomener med fellestrekk. Begge kan skape falske minner og langvarige skader på barns sentralnervesystem og personlighet. Barnets lojalitet mot den manipulerende forelderen kan parallellføres med ofre i Stockholmsyndromet, hvor undertrykkelse og kontroll kan gi varige skadevirkninger.
Av Sisilie Lustrup, psykolog.
Når konfliktene mellom voksne blir barnas byrde, som våpen eller terapeuter, mister de mer enn bare to hjem, de mister barndommen. Hvordan skjer dette, hvorfor det er så farlig, og hvordan vi som foreldre og omsorgspersoner kan sette barnas behov først og hjelpe dem gjennom stormen?
Av Morten Kvam
Foreldrefremmedgjøring (FF) oppstår når én forelder manipulerer barnet til å avvise, mistro eller frykte den andre forelderen – uten reell grunn. Fenomenet er godt dokumentert i internasjonal forskning innen psykologi, barnerett og utviklingspsykologi. Det beskrives ofte som en av de mest skadelige formene for psykisk vold mot barn.
Få den nyeste kunnskapen om foreldrefremmedgjøring i forhold til gjenkjenning, intervensjoner og anbefalinger, samt et veikart for rettslige prosesser og avgjørelser som fungerer. Konferansen finner sted i Toronto 10.–12. september 2025.
Av Paulo Chavarria
Kristin Stokke og Stine Sofie Stiftelse (SSS) spør hva som ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme mine krav etter at jeg kritiserte deres opprop mot den nye barneloven. Selv om Psykologisk.no ikke fant plass til denne teksten, synes jeg at et direkte spørsmål fortjener et klart svar.
Av Paulo Chavarria
Pink Floyds «Mother» illustrerer hvordan tilsynelatende intens omsorg kan sykeliggjøre. Psykologer, forskere, terapeuter, barnevernspedagoger og jurister trenger mer kunnskap om dette for å kunne gjenkjenne skadelig omsorg.
Av Jesper Lohse, nasjonal leder, den danske Foreningen Far
1. januar 2025 implementerte Danmark en vesentlig reform av familieloven, og markerte landets formelle juridiske anerkjennelse av «foreldrefremmedgjøring» og «obstruksjon av medforeldreskap».
Av Edward Kruk og Hesam Varavei
Fremmedgjøring og diskontinuitet i besteforeldre-barnebarn-forholdet har i stor grad blitt oversett i samfunnsvitenskapelig forskning, til tross for at viktigheten av tilknytning mellom besteforeldre og barnebarn er gjenstand for betydelig oppmerksomhet.
Av Eivind Meland
Den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i løpet av de siste år dømt Norge flere ganger for menneskerettsbrudd. Holder EMD seg med en foreldet rettsforståelse? Er det Norge som ikke forstår hva som ligger i begrepet «barnets beste»?
Av Nanna Lykke Bundgaard og Dion Sommer
Denne kronikken omhandler hvordan kravene knyttet til «intensivt morskap» ikke bare skader mødre som «brenner ut», men representerer også en kulturelt formidlet perfeksjonistisk «gift» som skader barn ved at den ekskluderer fedre som marginaliseres og utelukkes fra omsorgen med felles barn.
Av Lill Stella Høslom
– Det eneste som hjelper barn fanget i lojalitetskonflikter, samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring, er å korrigere de vrangforestillingene de påføres.
