PASG Norge er en ideell frivillig organisasjon med formål å bygge opp og formidle kunnskap om foreldrefremmedgjøring (engelsk Parental Alienation), og om hvordan barn skades ved å påvirkes negativt til å ta avstand fra en forelder uten reell grunn, spesielt i forbindelse med konflikt mellom foreldre etter samlivsbrudd.
Av Paulo Chavarria
Pink Floyds «Mother» illustrerer hvordan tilsynelatende intens omsorg kan sykeliggjøre. Psykologer, forskere, terapeuter, barnevernspedagoger og jurister trenger mer kunnskap om dette for å kunne gjenkjenne skadelig omsorg.
Av Jesper Lohse, nasjonal leder, den danske Foreningen Far
1. januar 2025 implementerte Danmark en vesentlig reform av familieloven, og markerte landets formelle juridiske anerkjennelse av «foreldrefremmedgjøring» og «obstruksjon av medforeldreskap».
Av Edward Kruk og Hesam Varavei
Fremmedgjøring og diskontinuitet i besteforeldre-barnebarn-forholdet har i stor grad blitt oversett i samfunnsvitenskapelig forskning, til tross for at viktigheten av tilknytning mellom besteforeldre og barnebarn er gjenstand for betydelig oppmerksomhet.
Av Eivind Meland
Den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i løpet av de siste år dømt Norge flere ganger for menneskerettsbrudd. Holder EMD seg med en foreldet rettsforståelse? Er det Norge som ikke forstår hva som ligger i begrepet «barnets beste»?
Av Nanna Lykke Bundgaard og Dion Sommer
Denne kronikken omhandler hvordan kravene knyttet til «intensivt morskap» ikke bare skader mødre som «brenner ut», men representerer også en kulturelt formidlet perfeksjonistisk «gift» som skader barn ved at den ekskluderer fedre som marginaliseres og utelukkes fra omsorgen med felles barn.
Av Lill Stella Høslom
– Det eneste som hjelper barn fanget i lojalitetskonflikter, samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring, er å korrigere de vrangforestillingene de påføres.
PASG Norge, i samarbeid med en autorisert samtaleterapeut og World Parents Organization, tilbyr nå et 8-ukers program der åtte foreldre møtes 3 timer i uken for å dele erfaringer, drøfte sin nåværende situasjon og utforske hvordan de kan skape en positiv fremtid i en utfordrende livsfase.
Av Paulo Chavarría
Den nye barneloven har utløst en viktig, tidvis polarisert debatt. Enkelte aktører frykter lovens samarbeidsintensjon kan bli uheldig press, og at lovverket utilsiktet kan gi personer med destruktive atferdsmønstre nye plattformer for konflikt. Det reises også spørsmål ved om barns sikkerhet skadelidende dersom foreldres interesser veier tyngre enn barnets beste.
PASG International sin nye bok, Parental Alienation Theory: Official Synopsis, oppsummerer de mest sentrale prinsippene i teorien om foreldrefremmedgjøring. Denne delen av familieretten er sterkt polarisert, og dette dokumentet er et dristig skritt mot enighet. Det utgjør et grunnlag for en pågående dialog, siden vi inviterer forskere, praktikere og beslutningstakere til å hjelpe oss med å forbedre og utvide disse prinsippene i fremtidige utgaver.
Av Tommy Karlsen
– En barnelov med likeverdig utgangspunkt vil likevel være en nyttig rettesnor. Det ligger solid forskning bak påstanden om at en tilnærmet likeverdig relasjon til begge foreldre gir barn flest bedre forutsetninger for utvikling, utdannelse, psykisk helse og livsmestring,
Det sies at konfliktene vanligvis skapes fordi det er uenigheter om hvor barnet skal bo og hvilken oppdragelse det skal ha. Våre observasjoner tilsier at dette er virkeligheten snudd på hodet. Uenighetene om disse tingene skapes oftest fordi loven gir rom for konflikt, som deretter kan brukes som våpen inn i rettssystemet.
Av Eivind Meland
Vi i PASG vil ære minnet om Nils-Göran Areskoug, som gikk bort 10. juni 2025. Nils-Göran var et engasjert medlem og en uvurderlig kraft i arbeidet med å øke bevisstheten om foreldrefremmedgjøring og psykososiale overgrep mot barn i Skandinavia.
Med sin imponerende tverrfaglige bakgrunn som lege, musikkviter, tverrvitenskapelig forsker og samfunnsdebattant bidro han med unike perspektiver og utrettelig energi til å skape bevissthet om hvor skadelig det er å uberettiget kutte av et barns forhold til en tidligere elsket forelder.
Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland
Barnets beste er det mest brukte begrepet i høringsuttalelsene til ny barnelov, men i praksis brukes det ofte for å forsvare en skjev og kjønnsubalansert fordeling av foreldreskap etter samlivsbrudd – stikk i strid med lovarbeidets intensjon.
Skal prinsippet om barnets beste gjelde for alle barn, må politiske myndigheter ta et tydelig oppgjør med praksiser som opprettholder skjevhet under dekke av faglighet, skriver artikkelforfatterne.
